Vi vil minnes deg og hedre deg på dette viset, vår kjæreste Coco- lille Missy. Du var og er "mamma's store-lille gull". Takk for tiden vi fikk ha deg – minnene vi sitter igjen med er bare gode ... mamma
 

På denne siden av himmelen finnes et sted kalt Regnbuebroen.
Hver gang et dyr som har hatt betydning i et menneskeliv dør,
kommer det til Regnbuebroen.
Der finnes enger og åser for alle våre spesielle venner,
slik at de kan løpe og leke sammen.
Her er det rikelig med mat, vann og solskinn, og våre venner
har det varmt og deilig.

 

Alle dyr som har vært syke og gamle blir friske og unge.
Når et elsket dyr dør kommer det til dette stedet.
Syke og skadede dyr blir hele og friske igjen;
de som har vært såret eller lemlestet blir hele og sterke igjen,
akkurat slik som vi husker dem i våre drømmer fra "gamle dager".
Dyrene er lykkelige og fornøyde, bortsett fra en ting;
de savner noen som var veldig spesielle for dem,
som de ikke fikk ta med seg.
Alle leker og løper sammen, men en dag er det en som plutselig
stopper opp og ser mot et sted langt borte.
De klare øynene lyser, den ivrige kroppen sitrer.
Brått løper dyret vekk fra gruppen, flyr over gresse,
fortere og fortere.

 

Dyret har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn
til slutt møtes, omfavner dere hverandre i gjensidig gjensynsglede,
dere skal aldri mer skilles.
Ansiktet ditt blir gjenstand for et regn av lykkelige kyss,
og nok engang får dine hender stryke og kjele med en sårt savnet venn.
Lang har atskillelsen vært for deg, men,
alltid har minnene levd i ditt hjerte.

 

Så krysser dere Regnbuebroen sammen - inn i evigheten.

Suss og klem fra mamman din