________________________________________________________

Rita Gulliksen, som er en dyrepleier skrev i; NorFra nr.2 årg.11, en artikkel om moral hos oppdrettere. Dette gav meg selv ideen til å bearbeide og skrive dette om til det dere her kan lese. Foredraget basert på tekst under, ble holdt i min katteklubb, Grenlandspusen, på medlemsmøte i sept. 2004.


Etter min personlige oppfatning kan vi dele oss oppdrettere inn i tre kategorier:
- Oppdrettere
- produsenter
- og de som oppdretter et kull.

Starter med de siste først:
De som oppdretter et kull... eller to;
* Det er de som gjerne vil ha et kull på hunnkatten, enten fordi de av en eller annen grunn tror den har godt av det eller at de synes det ville vært artig med kattunger i huset.
* Seriøsiteten varierer veldig, men de har ofte bare dette ene kullet eller to - når de oppdager at det faktisk kan være ganske slitsomt også, samt problematisk, ja da avtar interessen og oppdrettet blir liggende ”brakk” eller tar helt slutt.

Produsenter:
har stort sett kattunger for salg hele tiden. De har gjerne også flere raser, men ikke alltid.
* Det avles for fortjenestens skyld og det er "alt" som virkelig betyr noe.
* Avls hannen brukes på rubb og rake, på egne for å spare penger og på alle andres for å tjene dem. Helt uten tanke for at de gjør rasen en bjørnetjeneste.
* Katten kan være fin den, men det er ikke så morsomt den dagen du finner den igjen på alle stamtavler og ikke greier å komme utenom.
* Hunnkatten blir maximalt utnyttet, det vil si; har alle de lovlige kullene hun kan ha i løpet av en periode.
Det vil igjen si; de blir behandlet som ”fødsels automater” og er interessante så lenge de kan få kull – (eller er topp utstillingskatter!)
* Kattungene blir gjerne født og oppvokst i egne ”hus/rom” med minimalt tilsyn og omgang med mennesker.
( Noe som ofte preger dem når de kommer til sine nye eiere.)
* De blir gjerne bare solgt til alle som tar kontakt, uansett om de egner seg eller ikke.
* Informasjon og oppfølging er ofte svært mangelfull og den dagen kattekjøper har behov for hjelp, er interessen svært liten.
* Disse har også mange hunnkatter ute på fòr med dårlige fòrvertavtaler.

Og så har vi kategorien er:
Oppdrettere :
* En god oppdretter er etter min mening en som planlegger sine kombinasjoner nøye og undersøker nøye hva som ligger bakom på stamtavlene,
* om linjene passer og individene utfyller hverandre.
* Ser til at man unngår ”matador avl” og ikke ødelegger genbasen i rasen.
Dette er faktisk svært viktig dersom det senere skulle vise seg at f.eks hankatten – ved dobling (når den da havner på samme linjer to eller flere ganger) viser seg for eksempel å være bærer av en arvelig sykdom.

* En god oppdretter har omsorg for kattemor og kattungene, har tilsyn og kontakt hele tiden. Ser til at de til enhver tid har hva de behøver av mat, ro og andre ting.
* Om man omgås dem hele tiden ser man fort om noe galt er fatt og kan hjelpe med en gang. Man gir dem også den sosiale trening med meget samvær.
* Lar dem få vokse og utvikle seg til harmoniske individer, godt tilpasset livet i en ny familie og sørger for at minst mulig av det de møter er nytt for dem.
* Dette er også en av grunnene til av kattungene ikke skal selges for tidlig. Selv leverer jeg dem tidligst ved 12 ukers alder.
* En god oppdretter bør etter mitt skjønn velge ut hver enkel familie til hver enkel katt.
En katt kan best passe inn i en familie med barn og andre katter/dyr.
En annen katt kan kun være en ”en-manns katt”
* En god oppdretter burde se hver katts behov og ikke selge kattungen før de finner de rette familiene.
* En god regel i følge min moral: ”Selg aldri skinnet før bjørnen er skutt”
* Lov aldri for meget i forholdt til utstilling. Barnestjerner er ikke det samme som ferdig utviklete dyr.

Det finnes ingen eksakt nedskrevne regler for hva en kattungekjøper kan forvente av oss som oppdrettere, men vi har moralske/etiske regler som jeg synes vi bør følge.
Det å være en oppdretter krever etter mitt skjønn, en god moral samt en god porsjon tålmodighet og masse tid og kjærlighet.
* NRR’s kjøpekontrakt er en selvfølge.
* Kontrakten burde sendes i en kopi i forkant til ny kattekjøper så hun/han kan lese igjennom kontrakten, evt komme med ønskelige tilføyninger eller endringer.
Dagen da kattungekjøper kommer for å hente kattungen er ikke egnet til å ta frem kontrakten for første gang, da ”alt for meget” skjer på en gang og ny kattungeeier ”syntes alt ser fint ut”
* Det viktigste er at alle parter har forstått og er fornøyd med hva som står der.
Dette gjelder alle slags avtaler, en god og lettlest kontrakt er viktig.
* Selv så sender jeg evt ny kattungekjøper en bedømmelse av kattungen før levering, så ny eier kan se hvordan jeg bedømmer katten etter standard.
* Dette gjøres selv med kosekatter – da ny eier etter hvert kan endre oppfatning om hvorfor de kjøpte katten.
* En kattunge skal være frisk og leveres med gyldig helseattest og være registrert i NRR.
* Den skal være vaksinert og etter min mening ikke før fylte 10 uker – helst en uke senere.
*Vaksine før 11 ukers alder er et stadig diskusjonstema og vil være det så lenge forskningen på området ikke kan gi oss et entydig svar på hva som er best.

* Har kattekjøper betalt full pris for katten er det fullt og helt deres katt med alle rettigheter og det ansvar som følger med.
* Skal vi tilføre heftelser, bør også prisen reduseres deretter.
* Det samme bør være tilfelle ved feil og mangler. For eksempel steinmangel, haleknekk eller lignende. Dette burde påføres helseattesten til hele kullet. Da vil ny eier se hva foreldre har gitt.
* En oppdretter holder ikke ting skjult, men innformerer sine nye eiere om evt mangler, svakheter og ”defekter”.
* En oppdretter gir også innformasjon om sine linjer videre – både positivt og negativt.
* Lar en ny kattungeeier få all informasjon vedr kullet.

* Selv er jeg av den oppfatning at alle katter burde forsikres samt få innsatt mikrochips.

Forvertavtaler:
* Ved fòrvertavtaler bør det ikke betales noen ting for katten og det er spesielt viktig at forståelsen mellom oppdretter og fòrvert er klar.

* Det skal faktisk litt til for å forstå og godta at oppdretter nærmest til enhver tid kan komme og hente med seg katten da det er oppdretter som er eier av katten og som sitter med stamtavle på katten.

* Kommunikasjon er utrolig viktig begge veier.
* Pass også på at det er klare retningslinjer når det gjelder utgifter, hva som ligger på oppdretter og hva som ligger på vertsfamilien.
* Utgifter ang. parring og fødsel tar selvfølgelig oppdretter seg av.
* Kullet er oppdretters ansvar og det bør derfor være naturlig at denne også tar jobben å selge kattungene.
* Det bør også komme klart frem i kontrakten hvor mange kull oppdretter skal ha på hunnkatten før den uten vederlag overføres i fòrvertens eie.
* To kull er vel det vanligste, samtidig bør det også være med en klausul om hva som skjer dersom hunnkatten får bare en eller to kattunger i kullene.
* Det bør vel også avtales i forkant hvem som skal betale evt utstillinger katten er med på.

Andre utgifter som et vanlig kattehold medfører, som fòr, sand, årlige vaksiner og dyrlegebesøk vil naturlig falle på den som har katten til daglig.
Blir katten syk (ikke uhell)– er det naturlig at det faller på forverten.

* Vi bør i allelfall ikke være for urimelige i vårt krav til de som har tatt på seg denne oppgaven for oss, spesielt ikke når det gjelder hvor lenge de skal vente før de kan kalle katten sin egen.
* Det er en oppdretters ansvar å ha alle papirer i orden når katten settes i avl.
* NRR har til en hver tid krav til oss oppdrettere om hva som skal følge kattens kull ved registrering.
* Det er igjen oppdretters ansvar å formidle til nye kattungekjøpere, som kjøper katt til avl og utstilling – hva dette innebærer.
* En god ting å ha med i sin kontrakt når en selger en kattunge er at ny eieren alltid er velkommen med sine spørsmål, bekymringer og gleder så lenge katten lever. La ny eier forstå at du som oppdretter ønsker at han/hun skal ta kontakt med deg og ikke med ”alle andre”

Til kattungekjøpere vil jeg som er oppdretter si:
Dersom du føler at du blir forhørt eller snakket i senk når du ringer for å kjøpe en kattunge er dette et stort pluss og tyder som regel på at den du kjøper av er nøye med hvem de selger til og at de sitter inne med mye informasjon om rasen.
De føler det er viktig at du vet hva du får og at du får den oppfølging du trenger.
Det bør være en selvfølge at det er oppdretter du tar kontakt med når du har spørsmål eller trenger hjelp og det bør være en selvfølge at denne kan svare eller hjelpe så godt som mulig.

Føl aldri at du er til "heft" - spør heller din oppdretter en gang for meget, enn en gang for lite... Vi har "alle" en gang vært nybegynnere...