Livmorbetennelse / medisinering

Jeg vil formidle til dere alle en meget positiv nyhet - en nyhet som fremmer håp og optimisme!
Skrevet 25. april. 2006 - oppdatert 30. april 2007


Vår hunnkatt Coco (som vi dessverre mistet i en tragisk ulykke i fjor) hadde livmorsbetennelse i meget ung alder.
Det ble oppdaget tidlig (hun fikk sin første løpetid 7 mnd. og hadde fem løpetider på rekke og rad).
Hun fikk Baytril i 3 uker og Pulsatilla D 30 i 14 dager. (homeopatmedisin)
Når hun kom til hannkatt på første løpetid etter medisinering fikk hun Syolux i 10 dager. Dette for å unngå bakterieinfeksjon.
Coco fikk to friske fine kull etter dette. 3 i først kull og fem i siste kull

Olivia, er en datter fra hennes første kull.
Hun ble parret med vår hanne Chance og termin skulle være 1. juledag 2005.
Det var et "merkelig" svangerskap, men løpetiden var også merkelig... Hun viste ikke drektighet før 25 dag og hun hadde liten vektøkning.
Da hun var 6 uker drektig tok vi ultralyd og røntgen bilde av henne. Hun viste ingen drektighet (foruten store røde pupper) eller foster.
Det kunne se ut på røntgen at det kunne være noe galt med blæren hennes da den så forstørret ut så min veterinær ville undersøke henne igjen om få dager.
På kvelden etter undersøkelse begynte hun å blø og vi reiste til veterinær morgenen etter med henne.
Det var ikke blæren hennes det var noe galt med, men livmoren var "tvinnet" og meget forstørret.
Det hadde blitt en kraftig livmorsbetennelse og min veterinær var meget skeptisk til behandling da livmoren var så kraftig forstørret og dette indikerte en kraftig betennelse.
Hun forstod hvor viktig det var å prøve og medisinere henne da ønsket om avkom etter vår Coco var stor, men selvfølgelig skulle ikke Olivia lide!
Det ble tatt ny ultralyd samt røntgen for å se om det var sivet ut væske i buken hennes, noe det ikke var og da ble avgjørelsen om medisinering tatt- fremfor kastrering.
Hun fikk en pencelin sprøyte og medisineringen med Baytril og Pulsetilla ble satt i gang.
Samme medikamenter som Coco fikk, men dosering i forhold til vekt vedr. Baytril.

På Olivia's første løpetid etter ferdig medisinering ble det tatt en bakterieprøve av henne og den viste positivt resultat.
Bakteriefloraen var normal!
Etter kort tid fikk hun ny løpetid men vi parret henne ikke da hun enda var litt for lett i vekt etter sykeperioden.
På neste løpetid (den tredje etter betennelsen) ble hun parret med vår hanne Chance igjen. Hun fikk ikke Syolux som sin mor, siden hun hadde tatt bakterie prøve og den var normal.

Det er i dag, 30 dager siden og alt ser så langt ut normalt.
Hun viste tidlig tegn til drektighet med røde pupper og igår på 29 drektighetsdag tok vi henne til veterinæren for ultralyd.
Vi kunne se hele 5 foster - 5 hjerter som banket !
Det er ikke dermed sagt at det 5 levende kattunger da det er tidlige i svangerskapet og det er ikke unormalt om et eller to foster kan absorberes i kroppen så tidelig i svangerskapet.
MEN, det gir håp om optimisme etter en slik kraftig livmorsbetennelse.
Vi var faktisk i tvil om at hun kunne bli gravid igjen.

Nå under 5. mnd etter sykdommen er hun drektig og vi håper stekt på at dette skal gå bra.
Jeg ville dele mine erfaringer med dere så langt, da flere oppdrettere har tatt kontakt med meg vedr. livmorsbetennelse.

Jeg vil legge ut fortsettelsen - hva som videre skjer med Olivia når det hele er over.
Fødselstermin blir ca. 30 mai. ca 6 mnd. etter den kraftige betennelsen.

Det er av hverandres erfaringer man kan lære - både på godt og vondt.

Nå har mnd gått og alt har gått strålende - på alle områder for Oliva.

Olivia fikk 5 velskapte fine kattunger 30. mai 06. - 3 jenter og 2 gutter. Alle er i dag friske og sterke i en alder av 11 mnd.
Olivia ble parret igjen ganske raskt da hun kom fort i kondisjon etter at de fem kattungene hadde reist i 12 ukers alder.
I samråd med min veterinær ble vi enige om å parre Olivia igjen fremfor å sette henne på P-piller. Heldigvis gikk det litt tid før hun begynte å løpe igjen og det hadde nok noe med årstiden og gjøre.
Ved juletider ble Olivia parret igjen og hun hadde et helt normalt og fint svangerskap.
Hun la på seg mye denne gangen og hun gikk hele 68 dager før hun fødde.
Hun fikk 4 store velskapte kattunger samt en som dessverre var deformert. Den hadde to ansikter i ett hode og den døde heldigvis så snart den kom ut. Den var velutviklet ellers og var lik i vekt som de andre. Den hadde alt hva den skulle ha og det ekstra ansiktet hadde både munn og nese samt øyne.
Dette var ingen god opplevelse og denne kattungen skulle ikke fått utviklet seg i mors liv.
Hvorfor og hvordan slikt skjer, ja det er ikke lett å forklare, men slik er naturen - både for dyr og mennesker. Siamesiske tvillinger blir født i menneske og dyreriket.
Oliva koser seg med sine små - sitt andre kull.
Gleden er stor for at vi fikk beholde Olivia videre, frisk og sterk for videre avl. Hun er en snill og flink mor og føder meget lett og hennes avkom har så langt utviklet seg meget bra.

Lykke til alle dere som leser dette og som har oppleve å få livmorsbetennelse på sin katt.
Det finnes absolutt håp… Gi aldri opp!