Herpes, FHV1, er en virusinfeksjon i kattens øvre luftveier, nese og øyne. Virus kaldes også for Felin Rhinotracheitis virus. Viruset finnes i cellene i de øvre luftveie, i øyenslimhinden, i mandlene og i den myke ganen.

Er katten infisert, vil den – i likhet med herpesinfiserte mennesker – periodevis i resten av sitt liv utskille herpesvirus. En katt kan være aktiv virusutskiller i mange uker etter overstått infeksjon.

Stress vil ofte føre til en aktivering av viruset; katten får symptomer på infeksjon, og vil deretter utskille virus en tid.

Symptomene avhenger av tidligere oppnådd immunitet (vaksine), kattens alder, dens helsetilstand, varigheten av smittepåvirkningen og selve smittetrykket. Inkubasjonstiden er ofte mellom 2 og 6 dager.

· Nyfødte kattunger er dersom moren er rett vaksinert, beskyttet av de antistoffer de har opptatt gjennom morsmelken.
· Nyfødte kattunger fra en ikke vaksinert mor, eller kattunger flasket opp på morsmelkserstatning, er ytterst mottaglige for smitte med herpesvirus. Hos disse kattunger sees i 2-4 ukers alderen, rødme i øyet og øyelokkene, fremfall av det tredje øyelokk og gult puss.
· Kattunger i 8-10-ukersalderen angripes hardest, da innholdet av de antistoffer, de har fått overført fra moren er på et minimum, og de selv ennå ikke er vaksinert. De får plutselige nyseanfall hvor kattungen kan nyse opp til 20 ganger i trekk, vandig flådd fra nesen og øynene og de får feber. De mister matlysten og etter et par dager sees sekundær bakterieinfeksjon. Deretter kommer det puss fra øynene, nesen blir tilstoppet og de puster med åpen munn og eventuelt hoster.
· Kattunger opp til 6 måneders alderen; Ofte har kattungene i denne aldersgruppen en selvbegrensende infeksjon med milde symptomer. Da de fleste kattunger vaksineres i 12- og 16-ugersalderen, har de et bedre spesifikt immunforsvar mot smitten.
· Voksne katter; Oftest sees en mild form av ovenstående symptomer.

Veterinæren kan stille diagnosen ut fra de kliniske symptomer kombinert med en laboratorietest, hvor man påviser selve herpesviruset på en svaberprøve fra øyenslimhinnen. Der finnes ikke en effektiv behandling av herpesinfeksjon, da katten vil være livslang bærer av viruset. Ved utbrudd kan katten understøttes med antibiotika, øyensalve og virushemmende medisin. Dette vil forbedre kattens livskvalitet. Behandlingene skal strekke sig over måneder.

Hvis din katt er smittet i 8-10-ukersalderen, må du forberede deg på at den vil være kronisk bærer av virus. Dette betyr at stress som for eksempel flytting, fødsel, diegiving, sykdom og behandling med binyrebarkhormon(kortison) vil kunne fremprovosere en ny periode med virusutskillelse.

Katter smittes ved tett fysisk kontakt med en katt, som er virusutskiller. Viruset overlever kun kort tid ved stuetemperatur.

Den enkleste måten å forebygge herpesvirusinfeksjon på, er å vaksinere katten, når den er 12 og 16 uker gammel, og deretter årlig.

Har du katt fra før, skal du passe på ved introduksjon av nye katter. Nye katter bør holdes isolert den første tiden for at man kan se om flyttingen medfører at de får et sykdomsutbrud. Hvis katten nyser eller får øyenflod, bør den testes innen den har kontakt med de øvrige kattene.

Katter som en gang er testet positive for herpes, bør ikke inngå i avl.

Hvis din katt er sunn og frisk, og er grunnvaksinert to ganger som kattunge og deretter en gang årlig, er risikoen for smitte med herpesvirus veldig liten.

Herpesinfeksjon er et kjent problem fra mange oppdrettere, da man ofte ikke har vært oppmerksom på at nye avlsdyr har kunnet introdusere smitten.