Tabell 1:

Tabell 1 viser utfallet hvis man parer en homozygot blodtype A med en heterozygot blodtype A. Alle kattungene vil få blodtype A. Statistisk vil 50% være homozygote AA, 50% vil være heterozygote Ab.

 

A

A

A

AA

AA

b

Ab

Ab

Tabell 2:

Tabell 2 viser hva som skjer når man parer to heterozygote blodtype A katter. Her vil statistisk 75% av kattungene fa blodtype A. Av disse vil 1 av 3 være homozygot, de to øvrige heterozygote. 25% av kattungene vil ha blodtype B.

 

A

b

A

AA

Ab

b

Ab

bb

Tabell 3:

Tabell 3 viser utfallet av en paring med en homozygot type A katt og en type B katt. Alle kattungene vil bli blodtype A, og alle vil være heterozygote

 

A

A

b

Ab

Ab

b

Ab

Ab

Tabell 4:

Tabell 4 viser utfallet ved en paring mellom en heterozygot type A og en type B katt. 50% av kattungene blir heterozygote type A, 50% av ungene får blodtype B

 

A

b

b

Ab

bb

b

Ab

bb

Man kan teste katter for hvilken blodtype de har, men dessverre kan man foreløpig ikke teste katter med blodtype A for å se om de er homozygote, eller om de er bærere av blodtype B.

Problemer med uforlikelighet

Kattens blodtype kan ha betydning i to situasjoner:
· Ved blodtransfusjon
· Ved paring

Det første hopper jeg over her. Blodoverføringer til katter er ytterst ualminnelig , og hvis det skulle bli aktuelt, vet dyrlegene at det er nødvendig å teste for blodtype.

Ved paringer oppstår det problemer hvis en hunnkatt med blodtype B blir paret med en hann med blodtype A.

Katter fødes med antistoffer mot den andre blodtypen. Katter med blodtype A har bare svake antistoffer mot blodtype B, mens katter med blodtype B har meget sterke antistoffer mot blodtype A. Hvis en mammakatt med blodtype B får kattunger med blodtype A (tabell 3 og 4), så får kattungene - via råmelken - i de første døgnene store mengder antistoffer mot sin egen blodtype. Anti-stoffene "spiser" deres blodlegemer, og oftest dør kattungene av blodmangel i løpet av høyst en uke. Fenomenet heter Neonatal Isoerytrolyse og kalles også "Fading Kitten Syndrome".

Kuren, hvis man parer en hunnkatt med blodtype B med en blodtype A hann, er å ta kattungene fra moren straks etter fødselen. Minimum de 24 første timene må de slett ikke få hennes melk, men skal fóres kunstig, eller de skal ha
en annen amme, som selv er av blodtype A. Etterpå er kattungene så sterke at de godt kan die moren.

Forekomsten av blodtypene

Det har især i USA, men også andre steder i verden, vært foretatt under-søkelser av blodtypefordelingen i de forskjellige rasene, og det er store variasjoner fra rase til rase.

Hos bl.a.Britisk korthår, Hellig Birma og Devon Rex er forekomsten av katter
med blodtype B høy. Hos siamesere og beslektede katter som orientalere og burmesere er det bare funnet katter med blodtypen A. Det samme gjelder korthårede huskatter i USA.

I de rasene hvor det er mange blodtype B katter, er det alminnelig å blodtype-teste avlskattene. Hvis man har en blodtype B hunn, forsøker man å finne en hann som også har blodtype B å pare med, for da er det naturligvis ingen problemer. Det er også noen - også i Danmark - som reklamerer med at de avler på rene blodtype A-linjer.

Russian Blue kattenes blodtyper

Inntil for noen få år siden var alle europeiske og amerikanske russere med stor sannsynlighet homozygote blodtype A katter. Russerne opptrådte stort sett ikke i de statistikkene som ble laget over blodtyper hos forskjellige raser, men de få som var blitt blodtypetestet, var blodtype A. Samtidig opptrådte ikke
"Fading Kitten Syndrome" hos russerne, og av dette kunne man utlede at russerne måtte være homozygote.

I Australia og New Zealand ser det annerledes ut. Her har man russere som har blodtype B. Sannsynligvis er årsaken at det er blandet huskatter i russer-avlen.
Som det eneste sted i verden er huskattene i disse landene oftest av blodtype B.

Blodtype B i den danske russerbestanden

I 1996 ble det importert en russerhunn, Unicorn Ehlana fra New Zealand til Rusalka-katteriet i Finland. Hun hadde blodtype B. Likevel fikk hun 4 kull, som ble tatt fra moren i det første levedøgnet.

En av Ehlanas kattunger er eksportert til Danmark. Denne hunnkatten har naturligvis selv blodtype A fra faren, men hun er 100% sikkert bærer av blodtype B, som hun gir videre til i gjennomsnitt halvparten av sine kattunger
(det er overveiende sannsynlig etter modellen i tabell 1). Dette skjer det ikke noe fatalt ved i første omgang, alle kattungene vil også være av blodtype A.

Tabell 3 viser utfallet av en paring med en homozygot type A katt og en
type B katt. Alle kattungene vil bli blodtype A, og alle vil være heterozygote

Tabell 4 viser utfallet ved en paring mellom en heterozygot type A og en type B katt . 50% av kattungene blir heterozygote type A, 50% av ungene får blodtype B

Fremtiden

Risikoen blir mindre og mindre jo lenger tilbake den finske importen kommer i stamtavlene, men den forsvinner ikke. Siamgenet, som nedarves på fullstendig samme måte som genet for blodtype B, viser seg fortsatt av og til når det blir født maskede kattunger, også selv om man i årevis bare har avlet på de fullfargede blå russerne.

Det er helt klart at den finske import via sin New Zealandske mor gir et godt bidrag til genpoolen i de danske russerne. Likevel så jeg personlig aller helst at man slett ikke avlet på de kattene som har en kjent risiko for å være bærere av genet for blodtype B. Jeg synes det har vært deilig at det overhodet ikke var nødvendig å overveie noe angående blodtyper i avlen. På godt gammeldags jysk er det træls at man skal overveie blodtypen som en faktor når man planlegger et kull kattunger.

Imidlertid er det nok allerede for sent. Atskillige kattunger etter den finske importen er allerede gått videre i avlen, og det er en del katter som i så fall skulle tas ut av avl. Likevel mener jeg at alle skal ha en sjanse for å vite hva de gjør, og det betyr informasjon, informasjon og atter informasjon. Alle som har etterkommere etter den finske importen, bør vite at deres katt er en potensiell bærer av genet for blodtype B, og de bør vite hva det innebærer. Også russer-eiere som overveier å pare sin katt med en etterkommer, bør ha full beskjed. Bare på den måten er det mulig selv å ta stilling.