Dyrehold og allergi (r1)
Av Jannicke Halvorsen: (N)Fuzzball's Ragdoll

Min store skrekk som katteelsker er at et familiemedlem fra menneskeslekten skal utvikle allergi mot katt som igjen fører til at jeg må leve uten katt. Det er mange ting å tenke på og ta hensyn til når man ønsker å drive med katter for å sørge for at katter og mennesker har det bra sammen. Allergi er en av de tingene jeg bare føler meg maktesløs ovenfor, og følte derfor et sterkt behov for å undersøke dette nærmere. Jeg har forsøkt å se på definisjon av hva allergi er, symptomer, hvem som blir allergiske, hvorvidt allergi kan forebygges, og til slutt se på symptomlindring.

Hva er allergi (r2)
Ordet allergi betyr ”endret reaksjonsmønster” . Allergi er kroppens reaksjon på en naturlig kilde som vanligvis er ufarlig for mennesker. Det er mange former for allergi, men noen av de mest forekommende er i forbindelse med husstøv, pollen, sopp, midd, pelsdyr, mat og metaller. Det er en feiloppfatning at det er pelsen til pelsdyra allergikere reagerer på, det stoffet som fremkaller en allergisk reaksjon kalles allergener. Dyrehårene i seg selv regnes ikke som et betydelig allergen, men hårene kan samle allergener. Allergiske reaksjoner på pelsdyr forårsakes gjerne av flass, hudceller, spytt og urin .

Symptomer (r3)
Tegn på at du kan ha allergi er reaksjoner som: nysing, tett og rennende nese, kløende og rennende øyne, astma (luftveissykdom), mage- tarmproblemer, eksem og elveblest.

Allergitesting (r3)
Det første legen vil begynne med for å undersøke om du er allergisk, er å vurdere din sykdomshistorie (anamnese). Fokus er på hvilke organer som har gitt symptomer, og hvilke mistanker legen får om årsakssammenhenger forbundet med symptomene. Hvis symptomene er luftveisrelaterte rettes mistanken ofte først mot luftveisallergi. Det er to vanlige metoder å teste på: hudtesting eller testing i serum (blodtesting).
Hudtesting er kanskje den testen mange av oss husker fra helsesøsters kontor; nemlig ”prikktest”. Små dråper av forskjellige allergenekstrakter legges på huden og føres deretter inn i huden med et overflatisk stikk. I løpet av cirka 20 minutter vil det bli rødt, det kan begynne å klø litt og komme frem en hvitlig vable hvis pasienten er allergisk mot det stoffet som er påført.
For de fleste allergenkildene er prikktesting en pålitelig metode, mens andre allergenekstrakter kan bli mer pålitelig målt ved blodtesting. Som regel tar du en blodprøve hos legen din som sender denne inn til analyse i et egnet laboratorium. Fordelen med blodprøvetesting er at resultatet ikke påvirkes av antihistaminer (allergimedisin) som pasienten eventuelt har tatt.

”En laboratorietest skal aldri stå alene - diagnosen kan bare stilles etter en samlet vurdering av sykehistorie, blodprøvesvar og vanlig klinisk undersøkelse. Blodprøven er et nyttig hjelpemiddel, men gir ingen fasitsvar. Ideelt sett skulle all allergitesting foretas både som testing i huden (in vivo testing) og blodprøve (in vitro testing). Dette er ikke praktisk mulig da det ikke finnes leger som har erfaring i hudtesting overalt i landet. Blodprøven blir derfor den mest praktiske løsningen for mange og brukes derfor i meget stor grad.”

Hvem blir allergisk (r2)
Det finnes ikke noen garanti for hvilke individer som vil lide av allergi i løpet av livet, og hva disse individene vil reagere på. Som mye annet påvirkes dette i stor grad av arvemateriell og utløsende faktorer i miljøet som individet ferdes i. Studier som ser på sannsynlighet for å forutbestemme allergi (prediksjonsverdi) har sett sammenheng med arvelighet fra både mor og far. Imidlertid må vi huske på at det er teoretisk mulig å være arvelig disponert for en type allergi som aldri slår ut. Allergi er en reaksjon på noe i miljøet. Hvis du ferdes i et miljø hvor det allergenet du er følsom overfor ikke finnes, kan du heller ikke få allergiske symptomer.

Genetikk (r3)
Når det gjelder risikoen for å utvikle katteallergi vil risikoen for dette være fordoblet hvis mor eller far har katteallergi. Hvis begge foreldrene er allergiske vil risikoen øke til nesten 80 %. Hest og katt er de dyrene som sies å ha de sinteste allergenene.
Man kan utvikle allergi når som helst i livet, men har man stort anlegg for dyreallergi vil man sannsynligvis ha vist tegn til dette innen 12-14 års alder.
Det skilles mellom manifest allergisk sykdom og sensibilisering. Sistnevnte betyr at man har en økt følsomhet for et allergen, men denne følsomheten kan være så liten at man ikke får symptomer ved kontakt med allergenet. Ved allergitesting vil likevel dette allergenet slå ut. 10-15 % av befolkningen sies å være sensibilisert mot katt, men det er ikke like mange som får allergiske symptomer ved kontakt med katter.

Astma (r3)
Dyreallergi er vanlig blant astmatikere, og gjerne i kombinasjon med middallergi. Det kan nå virke som at det å utsettes for katteallergener tidlig i livet har en positiv effekt for mange barn når det gjelder forebygging av astma. Dette gjelder derimot ikke for barn som har astmatiske mødre. Hvis moren har astma, eller i tillegg til astma har allergi mot katt, er det heller ikke funnet noen positiv effekt av tidlig påvirkning av et allergen .

Kan allergi forebygges (r2)
Hvis en eller begge foreldrene har allergi kan det virke som en ”dødsdom” i forhold til din sjanse for å utvikle allergi. Heldigvis begynner nyere forskning å gi et litt mer nyansert bilde på dette.

Dyrehold (r3)
Allergikerfamilier har i en årrekke blitt advart mot dyrehold. Dette er ikke lenger et allergifaktum hugget i stein. Som nevnt gir nyere forskning indikasjoner på at tidlig påvirkning av allergener kan ha en forebyggende (effekt med enkelte unntak; se avsnittet ”Astma”). For de fleste allergener er det slik at desto høyere konsentrasjonen av allergenet er i miljøet, desto høyere er sannsynligheten for at individet utvikler allergi og astma. En studie av Thomas A. Platts-Mills og kolleger ved the University of Virginia's Asthma and Allergic Diseases Center viser at katteallergener ikke har den samme virkningen . I dette studiet målte de mengde katteallergen i hjemmene til 226 barn i alderen 12 til 14 år. Resultatene viste at hjem med lave til moderate mengder katteallergener så ut til å forårsake allergi. I hjem med høy mengde katteallergener var både sannsynligheten for allergi og astma redusert.
Lederen for studiet peker på at dette ikke betyr at en høy mengde katteallergener har noen positiv effekt hvis barnet allerede viser allergiske reaksjoner mot katt. Ytterligere studier bør også se nærmere på dette forholdet men det kan være et lysglimt for oss katteelskere.
I en annen studie fant man en sammenheng mellom det å ha hund i hjem med småbarn i deres første leveår, viste en positiv prediksjonsverdi for reduksjon av atopisk dermatitt. Dette hudutslettet er vanlig i familier med allergi. I tillegg var det også en signifikant reduksjon av eksem hos barn som hadde hatt kontakt med hund sammenlignet med de som ikke hadde det . Denne studien antyder at tidlig kontakt med hund kan påvirke utviklingen av immunforsvaret for barn i risikogruppen for allergi.

Brystmelk (r3)
Rådene om hvor lenge spedbarn bør amme for å ha en preventiv effekt mot astma og allergi er ”å helst fullamme i seks (minst fire) måneder eller mer”. Rådet til de som ikke lykkes med å amme hvor mor og/eller far er allergikere, oppmuntres til å benytte seg av spesialmorsmelkserstatning (soya eller hydroliserte melkeprodukter). Bakgrunnen for dette fokuset på brystmelk er at man har sett at langvarig brysternæring til en viss grad forebygger allergiutvikling.
I en studie som er publisert i oktober 2003, så man på effekten av brystmelk i forhold til risiko for å utvikle astma. Denne studien så på innholdet av cytokiner (stoffer som skilles ut fra immunceller) som finnes i brystmelk. Brystmelk viste seg å redusere barnets risiko for å utvikle astma .

Vokse av seg allergi? (r3)
Uttrykket ”å vokse det av seg” dukker også opp i allergisammenheng. Når det gjelder matallergi så er dette en lidelse mange barn vokser av seg når de blir eldre, men slett ikke alle. Cirka tre prosent av småbarn har allergi mot spesielle matvarer. Kumelkallergi er en av de matallergiene som mange barn vokser av seg, gjerne før de er blitt tre år. Eksem er en annen allergirelatert plage som mange barn vokser av seg. Også astma kan bli bedre etter hvert som barnet blir eldre, men det er selvfølgelig avhengig av alvorlighetsgrad. Selv om man i disse tilfellene ofte ser en reduksjon i symptomer etter hvert som barnet/pasienten blir eldre, finnes det dessverre ingen garantier.
Når det gjelder å vokse av seg allergi mot katt så har jeg dessverre ikke funnet noe litteratur eller studier som kan tyde på dette. Enkeltpersoner kan melde om at det hender for dem, men det virker som lekfolk ikke fester tillit til disse observasjonene så langt.

Symptomlindring (r2)
For de som allerede har utviklet allergi er det ikke mye hjelp i å snakke om forebygging. Innledningsvis så vi at allergi kan defineres som en reaksjon på noe i miljøet. Den ”enkleste” måten å hindre en allergisk reaksjon på er å fjerne kilden fra miljøet man omgir seg i, eller å ikke ferdes i miljøer hvor allergenet eksisterer. Det er også flere andre tiltak for å redusere de symptomatiske reaksjonene på allergenet, men effekten av disse tiltakene kan være begrensede.

Fysisk kontakt med kilde (r3)
Å enten fjerne allergenet eller selv å unngå miljøer hvor allergenet opptrer er kanskje den mest effektive måten å redusere symptomer på. Når det gjelder matallergi vil det da bety at man først og fremst unngår matvaren, men i mer ”ekstreme” tilfeller må man kanskje unngå å være i fysisk nærhet av disse matvarene i det hele tatt. Dette kan være tilfelle for personer med alvorlig allergi mot peanøtter, kiwi eller andre næringsmidler. For personer som er allergisk mot husdyr som hester og andre gårdsdyr, vil det bety å holde seg unna disse miljøene. Når det gjelder allergi mot hund og katt er det ikke alltid like lett å holde seg unna miljøer hvor disse dyrene ferdes.
Et av problemene med katter er at de gjerne har et stort område de ferdes i. Katter som er ute (spesielt hannkatter) beveger seg langt utover ”hagen sin”. Hunder har også et stort areal de beveger seg på, og da som oftest sammen med sine eiere. Det er ikke mange steder man kan gå uten at man møter noen som er på tur med hunden! Men det å treffe på disse dyrene utendørs er ikke den største irritasjonskilden for allergiske symptomer. Innendørs blir allergenene værende mye lenger. Nettopp det at hunder og katter er så vanlige gjør at vi har med oss allergenene deres (f.eks. hudrester/flass sitter igjen på dyrehår som er på klærne våre) på jobb, skole, barnehage, offentlig transport osv. Det sies at i form av mengde allergener, så befinner det seg en halv hund eller katt i ethvert norsk klasserom.
Andre allergenkilder det er vanskelig å isolere seg helt fra er pollen, husstøv og midd.

Medisiner (r3)
Det finnes flere typer medisiner for å lette allergiske symptomer; kortison og antihistaminer i form av tabletter, inhalasjonsspray, nesespray eller øyedråper.
En annen måte å hanskes eksponering av allergenet du reagerer på er immunterapi (også kalt hyposensibilisering). Norges Astma og Allergiforbund anbefaler at andre former (tradisjonell behandling) skal være grundig utprøvd før man vurderer immunterapi . Immunterapi kalles også allergivaksinasjon. Allergivaksinasjon er dokumentert å være en effektiv behandlingsform som kan redusere allergisymptomer og bruk av andre legemidler i vesentlig grad. Denne behandlingsformen er mest brukt på pasienter med pollenallergi, eller pasienter med alvorlig bi- og vepseallergi . Det er imidlertid en del bivirkninger som kan oppstå og ikke alle kan bruke denne. Vaksineringen foretas av en spesialist. Det er heller ikke alle som har effekt av denne vaksineringen. For de som får effekt kan vaksineringen bety redusert allergisymptomer i inntil seks år.
Det skal også være mulig med denne behandlingsform når det gjelder katteallergi, men det er mange forholdsregler å vurdere som jeg så vidt har vært inne på. Hvis du vurderer dette vil jeg anbefale deg å ta kontakt med legen din. Når det gjelder kostnadsperspektivet er også dette noe å tenke på. Det er relativt få mennesker i Norge som er behandlet med immunterapi i forhold til forekomst av allergi og astma. Rikstrygdeverket setter også restriksjoner i forhold til hvilke typer lidelser som dekkes på blå resept.

Skifte klær (r3)
I miljøer hvor det er en eller flere personer som er meget allergisk mot f.eks. husdyr, kan man bidra til å redusere mengden allergener ved at man eksempelvis har på klær som ikke har vært i kontakt med husdyret i dette miljøet. For mange husdyreiere (dyreelskere) kan dette virke litt søkt, men både i skoleklasser og barnehager kan foreldre få slike oppfordringer av hensyn til allergiske barn.
Et slikt tiltak kan sammenlignes med å sette inn pollenfilter i bilen til en pollenallergiker; man filtrerer bort allergenene så godt det lar seg gjøre i de sammenhengene vi har makt til å kontrollere.

Rengjøring (r3)
Vasking og støvsuging av hjemmet reduserer mengden allergener. Hvis du får besøk av en allergiker vil det likevel ha begrenset verdi hvis du da ikke tar en fullrengjøring med vask av vegger og gulv, og fjerner tekstiler. Ved kun vanlig rengjøring vil det ta 12-16 uker før allergennivået er falt under et nivå som gir sykdomsutbrudd. Det å unngå vegg-til-vegg-tepper er en absolutt fordel for å minimere allergener da tekstiler holder på allergener lenger.
Bor du sammen med en allergiker er et godt tiltak å holde katten borte fra soverommet. Vi tilbringer cirka en tredel av tiden vår i sengen, og da er det å unngå allergenene i størst mulig grad en god lindring.
Katter gir fra seg allergener så å si hele tiden, men det har en viss preventiv effekt å bade katten en gang i uka (det gjelder også for hunder). Det finnes også produkter som du kan smøre på dyrets pels som sies å ”kapsle inn” det proteinet dyret produserer som vi mennesker kan få allergiske reaksjoner på. Det finnes sikkert flere forskjellige produkter, men jeg har i flere sammenhenger hørt om et produkt som heter PetalCleanse. Dette middelet skal brukes en gang i uka, og skal være mulig å få kjøpt i de fleste dyreforretninger. Det skal sies at ikke alle allergikere opplever en symptomlindring ved bruk av dette produktet.

Allergi og kattens egenskaper (r3)
Hannkatter gir fra seg mer allergener enn hunnkatter da de markerer territorium og beveger seg over et større areal. Ut ifra denne opplysningen vil det vel da også være en logisk slutning at steriliserte katter generelt sett etterlater færre allergener enn deres kjønnsintakte motparter da markeringsbehov øker med kjønnsdrift.
Det er mange myter knyttet til allergi og kattens egenskaper. Tidligere har jeg lest om at langhårede katter skal være mer ”allergifremkallende” enn sine korthårede motparter. Jeg har også lest om at katter med mørk pels skal utløse mer allergi enn lyshårede katter. En studie fra New Zealand har nå rapportert om resultater som ikke gir hold for noen av disse teoriene .
Det har ved flere anledninger også kommet frem påstander om allergivennlige hunder og katter. Kinesisk nakenhund og Sphinx for eksempel, men allergener har ikke direkte sammenheng med pels. I den senere tid har argumentet vært mye det at har dyret hud, så produserer også dette allergener. Unntakene er fisk og reptiler som øgler, slanger og skilpadder. I Norge er det restriksjoner på hold av eksotiske kjæledyr og de har derfor ikke vært lett tilgjengelig. Det kommer likevel stadig frem påstander om nye raser som skal være allergivennlige som eksempelvis Sibirkatt. Det sies at det denne katterasen ikke produserer det proteinet (Fel d1) som mennesker kan utvikle allergi mot. Jeg har dessverre ikke funnet forskning som verken kan gi en definitiv bekreftelse eller avkreftelse av denne påstanden. Vi får bare avvente om videre forskning i fremtiden vil gi oss noen avklaringer på dette.
Selv om det ikke er utført studier for å undersøke forholdet mellom allergisymptomer og forskjellige raser, skal vi ikke utelukke at det faktisk er allergikere som kan omgås visse katteraser. Vitenskapen vil bare ikke si oss at det finnes noen absolutt ”allergivennlige” katter. Likevel kan flere allergikere rapportere om at de reagerer mindre (eller ikke i det hele tatt) på enkelt katte- og hunderaser.

Noen tanker helt på tampen (r2)
Forskjellige studier rapporterer om forskjellige funn. Vi skal ha i bakhodet at ikke alle funn trenger være reelle. Enkelte funn kan rett og slett tyde på metodefeil ved innsamling av informasjon, det kan være brukt feil type statistiske analyser, det finnes en skjult sammenheng (skjulte variable) som man ikke har tatt høyde for, eller man kan ha trukket feil slutning ut fra de rapporterte resultatene.
Jeg har forsøkt å gi et bilde av hva den aktuelle forskningen sier oss for øyeblikket. Da forskningen stadig finner nye resultater regner jeg med at dette bildet kommer til å endre seg ganske mye i løpet av de neste fem til ti årene. Som dyreelsker setter jeg mye håp til de nye resultatene om dyreholds preventive effekt for allergiutvikling, og håper at de neste årene vil bringe enda flere gode nyheter.