Fødsel og utvikling
T-kull født 7. april 2006
 
Les fra fødsel nedenfra og opp...
 
Vekt-tabell - Se bilder
 
2.juni.
Markkur
15.mai.
Nå er guttene alt passert 5 uker og de er helt herlige! Vi hadde pass til dem i 5 dager da vi var på ferie og det var stor forskjell da vi kom hjem. Fra å være små ustøe babys er de nå to lekne glade kattunger som springer opp og ned og frem og tilbake :-)
De er litt forskjellige i lynne. T-rex er den mest aktive ( lik sin mor) og Timmy mer rolig og forsiktig (som sin far) Begge er kjærlige og kosete, samt veldig lekne.
De hadde så god vekt ved bare å die mor så jeg begynte først å gi dem fast føde når vi kom hjem. Det var på dagen de var 5 uker. Timmy, som har vært størst hele tiden syntes ikke noe om fast føde, men T-rex syntes det var nydelig! I dag 3 dager senere har T-rex gått forbi Timmy i vekt da han spiser godt mens Timmy ikke vil ha annet en pupp! Jeg gir han små smaksprøver innimellom også får vi håpe han blir mer "matglad" etter hvert...
De er ganske like å se på, men Timmy har bredere snuteparti og T-rex større øyne. T-rex har litt mindre bliss en broderen.
 
19.april.
8 dagen hadde Othelia tatt alle stingene og såret ser meget bra ut. Hun koser seg veldig med de to store små. I dag er de 12 dager og veier 293 og 305 gr. begge har fått øynene opp.
 
 14.april.
Alt vell med mor og barn. Othelia har fått tømt maven og såret gror fint. I dag har hun og den andre moren vært med ut i haven og stor kost seg. Begge guttene er store og runde og de har passert 220 gr. begge to.
Den ene gutten kan jeg nå se en blå flekk på bakbenet på- ellers hvite ben. Blå ører og hale.
 
12.april.
Othelia har tatt resten av stingene, foruten ett i natt. Det ser fint ut, så jeg lar det være slik uten tape. Det ser ut til å ha grodd bra på disse 5 dagene.
11.april.

Othelia har ikke fjernet tapen og alt ser fint ut. Hun har fremdeles hard mave og jeg gir henne olje samt noe avførende.
Hun spiser veldig godt, noe også de to guttene gjør. I dag veier de 178 og 187 gr.
Amy ligger sammen med dem hele tiden – to barn og to mødre!

Begge guttene har rosa neser og ingen flekker kan sees. Det er nok to bicolour gutter.

 
10.april

Jeg oppdaget på formiddagen i dag at Othelia har tatt 7 av stingene på maven. Etter å ha rådført meg med veterinær Johanne, har jeg tapet såret i sammen igjen. Jeg har ikke lyst til å bedøve henne for sy flere sting. Tar avgjørelsen å passe på henne jevnlig for å sjekke utviklingen.

7.april - fødsel
Onsdag 5. april begynte Othelia med smårier på kvelden og jeg var sikker på at fødsel ville skje i-løpet av natten, men intet skjedde.
Dagen etter hadde hun også rier til å fra og hun peste en del og virket veldig klar, men hun fikk ikke press-veer.
På kvelden på 65 døgnet tok jeg kontakt med min veterinær, Johanne og vi ble enige om å sjekke henne morgenen etter om det ikke ble fødsel i-løpet av natten.
Coco, mor til Othelia, brukte også veldig lang tid på småveer før fødselen satt i gang så jeg var ikke urolig.
Fredag morgen på 66 dagen reiste vi til veterinæren med henne. Hun hadde da begynte å småblø på morgenkvisten.
Othelia hadde fått forstoppelse og tarmen hennes måtte tømmes med klyster.
Dette gav meg en ”lærepenge” da jeg ikke hadde sett noen tegn på dette.
Othelia har spist og drukket meget godt, men hun hadde fullstendig forstoppelse og det var store mengder avføring som kom ut.

Johanne prøvde innimellom å fremkalle pressveer, men intet skjedde. Vi kjente liv, men kattungene kom ikke ned i fødselskanalen.
Da klokken passerte halv to og det ikke hadde skjedd noe fremgang ble beslutningen tatt - keisersnitt.
Hun fikk først noe beroligende også lokal bedøvning i maven.
13.50 og 13.55 ble to store gutter født!
De var høyst levende og alt så meget bra ut.
Johanne kunne ikke se noe feil eller skader og hun er av den formening at mangel av trykkveer var hormonelt.
Hun er av den formening at neste svangerskap og fødsel kan bli helt normalt og uten noen form for fødselskomplikasjoner.
Vi hadde i 6 svangerskaps uke sett tre kattunger på ultralyd, men dessverre var det ”feilsyn” den ene har blitt sett to ganger – for det var kun to gutter der!
Etter at Othelia var sydd fikk hun en oppvåkningssprøyte og vi la kattungene inntil henne. Hun ble urolig og ville ”ta dem”.
Johnanne viste råd! En av morkakene ble tatt frem og kattungene ble først innsmurt med litt blod fra morkaken.
Vi gav Othelia morkaken som hun raskt spiste opp. Da gav vi henne ungene på nytt av og nå ble de godtatt. Hun vasket og stelte dem og hun lot dem få die.
Hun var utrolig beskyttende og viste alle tegne på at ; disse er mine!


Etter en lang dag på klinikken var det godt å komme hjem og jeg var svært spendt på hvordan Othalia ville reagere ovenfor de andre kattene.
Ville hun la dem få komme til, eller ville hun overbeskytte sine små å skremme bort alle andre?
Som bildene viser…så lot hun Amy få bli reservemor fra først stund og Chance og Phoebe fikk også hilse på.